Prisen av å være utenlandsstudent.

For meg er bare det å flytte til et annet land en stor ting. Ikke for et års utveksling, men fire hele år. En bachelor med 'honours'. Det er utrolig lenge. Jeg skal ikke late som at det var en enkel omstilling fra Oslo-livet til å bli Skotte, men den delen har egentlig gått bra. Den største utfordringen har på alle mulige måter vært penger.

PENGER!

Penger altså. Jeg må bare si det. Min fiende. Min venn. Du peng, du peng.

Da jeg bodde i Oslo hadde jeg studielån, glutenpenger og litt ekstra fra jobben som barnepasser. Jeg fikk penger hver måned, og hadde egentlig aldri penger til å bruke på annet enn det jeg måtte. Fint liv.
Her i Glasgow, som utenlandsstudent får jeg utbetalt alt starten av året. Så når ditt stor-stipend er på søtten-tusen-something-something er mitt på nittini-tusen-something-something.

Det første som skjer er at man blir utrolig stressa over å ha så masse penger. Så betaler man så mye som mulig, fks skolepenger og husleie osv.

Deretter kommer den forferdelige delen der man bare skal unne seg litt nytt mens man har penger. Lurt.
Jeg unnet meg: en printer/scanner, nye briller, nytt skjerf, nye vintersko, nye pumps, nyttårskjole, Manchester United-billetter i bursdagsgave til Torgrim og en haug med skolesaker. Altså ting de fleste synes er kjekt å ha. Og hadde jeg bare stoppet der, men nei.

Jeg kjøpte også en haug med flybilletter til meg og Torgrim: fem oslo-turer for meg, og tre Glasgow-turer for Torgrim. Vi delte ganske likt på utgiftene der, og jeg hadde jo råd til det der og da.

Men så kommer den siste delen, der man kommer på alt man har glemt. Som for eksempel en gammel mobilregning, at jeg har kjøpt linser, at det koster penger å reise til og fra flyplasser, at langkjøring koster 6000 og at man må ha mat.

Så kommer den delen som egentlig er sist da, den der man må rydde opp:

Den gamle mobilregningen ordnet seg. Jeg betalte regningen, og ringte inkasso. Satt 45 minutter på vent, fikk vite at det ikke var inkasso på den allikevel, ble trukket 129 kroner på den neste mobilregningen for å sitte 45 minutter i telefon med 815-nummer. TAKK.

Linsene gikk enda bedre. Viste seg at lensway lar deg delbetale så lenge du vil. Betalte 50 kroner nå, og resten i Januar.

Det med flyplass-reisingen er ikke løst helt akkurat, men nå er det litt sent. Torgrim skal en tur hit, og neste gang jeg skal hjem er med Pappa, Jesper og Isak den 18. desember. Tror jeg skal få sitte på hjem fra flyplassen da. Neste halvår blir det også mye mindre flybillett-bonanza. Torgrim skal i militæret, og jeg skal tenke meg om.

Det virker sikkert som at jeg er helt talentløs med penger, men det er jeg ikke. Gikk på en smell her, ved å ikke følge med før det var litt sent. Men jeg lever og lærer. Gleder meg veldig til å bevise (mest for meg selv) at jeg kan bedre til neste år.

Det er kanskje den delen med mat det har gått mest ut over. I det siste har jeg levd vel vitende om at en krone til noe gøy er en krone mindre til mat.

Har gått ned tre kilo.