Innlegg fra vinduskarmen.

Jeg er genial. Ikke alltid da. Men innimellom. Aller mest når det gjelder små ting som egentlig ikke beriker livet mitt i noen særlig grad. Det gjelder for eksempel når jeg går til den bakerste vognen på flytoget slik at jeg kommer ut av toget nærmest inngangen til flyplassen eller når jeg ikke gidder å ta ut kremer og slikt av håndbagasjen fordi de som jobber på flyplassen carer så sykt (..så når jeg tenker meg om gjelder det kanskje oftest når jeg reiser?). Denne gangen er jeg genial fordi jeg bruker iPhonen min som modem.

♥Teknologi♥

Dette er jo på grunn av internett-situasjonen i leiligheten akkurat nå. Ikke hurra for Orange. Hurra for 3UK.

Det er jo veldig fint å ha internett her, men det er en liten hake ved at jeg må sitte i vinduskarmen for å få dekning. Her har jeg rigget meg til med dyne og pute bare for å kunne sjekke nettaviser, facebook og skrive et totalt uinteressant blogginnlegg som antageligvis bare vil være til glede for mamma, tante og 40-år gamle meg. Men hei, hva gjør jeg ikke for å glede andre, og ikke minst meg selv.

Over til noe helt annet.

Etter dagens erfaring vil jeg advare alle norske kino-elskere; IKKE bruk penger på å se What's your number. Det eneste som var bra med den filmen var de to pakkene med toffifee jeg spiste opp før det hadde gått 10 minutter av filmen. Vent til den er søndagsfilmen på tv3.

For å ha en unnskyldning til å poste bildene jeg tok av Ingrid i dag har jeg tenkt til å fortelle at vi spiste sushi på et sånt artig sted der tallerknene fyker forbi og man må knabbe maten man tror man vil spise. Det er veldig artig. Nesten like artig som å ta bilde av det.

Nå skal jeg spise 200 gram cheddar og se på film.

Smask.

Heia bloggen!!!

Jeg blogger i stedet for aa skrive essay i dag. Det finnes mange grunner til dette. En av de er at hodet mitt tilter med oppspilthet fordi jeg saa David Hasselhoff i Glasgow ca klokka 2 i natt. Mens jeg kjoepte kebab. I tillegg har jeg mer lyst til aa gaa paa kino, men har egentlig ikke tid. Saa jeg lurer meg selv til aa tro at jeg jobber ved aa bare henge paa biblioteket, spise sjokolade og drikke kaffe. Og blogge. Den siste grunnen er at jeg selv synes at jeg har kjempegod tid til aa ferdigstille dette essayet. Det har jeg ikke. La meg leve i illusjonen.

Ellers er livet i Glasgow bra. Jeg trives utrolig godt paa universitetet, timene er veldig interessante og ALT ER BILLIG. Derfor bruker vi masse penger, og foeler at vi sparer masse.

Lone og jeg bruker twitter i stadig oekende grad. Vi er @LoneLagreid og @ingridhellem. Superkreativt!

PS: Jeg glemte aa si at David Hasselhoff hadde paa seg en t-skjorte der det sto:"Don't Hassel with the Hoff". Wow.

Hadeeee!

Sofainnlegg.

Det er en grunn til at jeg og Ingrid startet blogg fra sofaen på biblioteket. Etter å ha bodd over en måned i Glasgow har vi fortsatt ikke internett i leiligheten (som for øvrig har en fantastisk beliggenhet og ubeskrivelig inkompetente utleiere. Kommer tilbake til det senere).

Fantastisk.

Ting tar tid når alle studentene skal ha noe på en gang. Evt bare når vi bruker opp all vår karma på å snakke norsk om folk.

Uansett.

Vi kommer til å bruke bloggen litt som oppdatering for våre fine hjemme i Norge, og for å skrive litt om hvordan det er å studere i Storbritannia. Hvis det var noe som hjalp oss ganske mye mer enn å lese på Ucas, Across the Pond og universitetenes nettsider, så var det randome blogg-innlegg fra folk som ikke skriver ting så utrolig vanskelig.

Kjenner jeg meg selv rett (og sikkert Ingrid også), så blir det masse innlegg i perioder og ingen i andre. Men hvem vet. Kanskje vi klarer å overraske oss selv for en gangs skyld.

Hvis vi får noen indikasjoner (via twitter, facebook eller kommentarer (selv om vi ikke vil ha noen)) på at det er ønske om en oppdatering eller info om noe du tror vi vet, så er det godt mulig at vi har lyst til å fikse det.

Ja ja ja, bla bla bla.

Hadet bra.

Starten av festen.

Dette er den første posten.
Nå er vi ferdige med den.
I neste post later vi sikkert som at vi alltid har hatt blogg.

Smask fra Lone og Ingrid, i Glasgow.