Innlegg fra vinduskarmen.

Jeg er genial. Ikke alltid da. Men innimellom. Aller mest når det gjelder små ting som egentlig ikke beriker livet mitt i noen særlig grad. Det gjelder for eksempel når jeg går til den bakerste vognen på flytoget slik at jeg kommer ut av toget nærmest inngangen til flyplassen eller når jeg ikke gidder å ta ut kremer og slikt av håndbagasjen fordi de som jobber på flyplassen carer så sykt (..så når jeg tenker meg om gjelder det kanskje oftest når jeg reiser?). Denne gangen er jeg genial fordi jeg bruker iPhonen min som modem.

♥Teknologi♥

Dette er jo på grunn av internett-situasjonen i leiligheten akkurat nå. Ikke hurra for Orange. Hurra for 3UK.

Det er jo veldig fint å ha internett her, men det er en liten hake ved at jeg må sitte i vinduskarmen for å få dekning. Her har jeg rigget meg til med dyne og pute bare for å kunne sjekke nettaviser, facebook og skrive et totalt uinteressant blogginnlegg som antageligvis bare vil være til glede for mamma, tante og 40-år gamle meg. Men hei, hva gjør jeg ikke for å glede andre, og ikke minst meg selv.

Over til noe helt annet.

Etter dagens erfaring vil jeg advare alle norske kino-elskere; IKKE bruk penger på å se What's your number. Det eneste som var bra med den filmen var de to pakkene med toffifee jeg spiste opp før det hadde gått 10 minutter av filmen. Vent til den er søndagsfilmen på tv3.

For å ha en unnskyldning til å poste bildene jeg tok av Ingrid i dag har jeg tenkt til å fortelle at vi spiste sushi på et sånt artig sted der tallerknene fyker forbi og man må knabbe maten man tror man vil spise. Det er veldig artig. Nesten like artig som å ta bilde av det.

Nå skal jeg spise 200 gram cheddar og se på film.

Smask.